Helsestasjon for ungdom er åpent og vi inviterer til babytreff

Helsestasjon for ungdom er åpent igjen alle tirsdager med lege tilstede, mer info her. 
Helsestasjonen inviterer også til babytreff nå framover, tid og sted ser du her.

Om deg i puberteten

Hva er det som skjer? Kroppen begynnger å forandre seg, på mange måter, du begynner å bli større! Slapp av, du har sannsynligvis nådd puberteten!

Hva skjer?

  • Kroppen din forandrer seg på mange forskjellige måter.
  • Du forandre deg både utseendemessig og følelsesmessig.
  • Du gjennomgår en fase som kalles puberteten.
  • Puberteten begynner vanligvis i 10 – til 16 – årsalderen og varer noen år.
  • Puberteten er en normal og sunn del av livet – og noe alle skal gjennom!

Puberteten:

  • Puberteten begynner når en kjertel som sitter i underdelen av hjernen – hypofysen - sender ut et signal som får kroppen til å danne et spesielt kjemisk stoff – hormonet østrogen.
  • Hormonet østrogen er ansvarlig for de fleste forandringene som skjer med deg. Det er bare jenter som har dette hormonet.
  • Gutter har et annet, tilsvarende hormon som står bak deres utvikling.
  • Du vet at du er kommet i puberteten når du plutselig begynner å bli høyere. Kroppen din forandrer seg og får en mer kvinnelig form.
  • Under puberteten vokser du mer enn på noe annet tidspunkt i livet. Derfor har du bruk for massevis av energi, og den får du gjennom maten du spiser. Det er viktig at du har et sunt og variert kosthold, for å være sikker på at du får i deg alt det kroppen din trenger.
  • Sport og mosjon er veien til en sunn kropp – og det er gøy! Du blir sterk og smidig, samtidig som hjertet ditt og lungene dine arbeider bedre.
  • Puberteten er ikke det riktige tidspunktet å begynne å spise mindre. Kroppen din vokser, derfor er det viktig at du legger på deg. Du legger kun på deg for mye hvis du spiser for mye fet og søt mat og ikke sørger for å få nok mosjon.
Jenter
  • Du blir høyere.
  • Kroppen din får former (spesielt hoftene, som blir bredere).
  • Brystene dine begynner å vokse.
  • Du begynner å svette mer og utvikler en annen kroppslukt.
  • Håret ditt kan bli fetere.
  • Huden din kan bli fetere, og du kan begynne å få kviser.
  • Du begynner å få hår under armene, på bena og rundt kjønnsorganene.
  • Du begynner å få utflod.
  • Du får mensen.

Les gjerne dette heftet, Hva skjer - 11-13 år

Noen av disse forandringene høres ikke spesielt morsomme ut. Men det er ikke så ille som det høres ut, og alle forandringene er helt normale.

Det kan være betryggende å snakke med en lege/helsesykepleier hvis du som 14 åring ikke er kommet i puberteten enda, eller hvis du som 16 – åring har begynt å få bryster og hår rundt kjønnsorganene, men ikke har fått mensen.

Kroppens utvikling:

I tillegg til at du blir høyere, blir hoftene dine bredere og baken ofte større. Så lenge du spiser sunt og får litt mosjon, skulle det ikke være noen grunn til å bekymre seg over vekten. (Voksne kvinner har mer kroppsfett enn unge jenter).

Bryster:

Brystene dine utvikler seg gradvis – du vil antakeligvis ikke legge merke til at de vokser. Ikke vær bekymret fordi om det ene brystet er større enn det andre. De vil være omtrent like store når de er ferdig utviklet, selv om ingen er helt symmetriske. (Få moren din til å hjelpe deg når du skal kjøpe din første behå).

Svette og kroppslukt:

Svettkjertlene, spesielt de under armene, begynner å bli aktive. De får deg til å svette, noe som kan føre til at du begynner å lukte.

Kviser og fett hår:

  • Nesten alle får kviser i ansiktet i løpet av puberteten.
  • Huden blir fetere (spesielle kjertler i huden blir mer aktive og begynner å produsere mer av en spesiell olje kalt talg).
  • Håret ditt kan også bli fetere, slik at det må vaskes oftere.

Hårvekst:

Hår begynner å vokse frem rundt kjønnsorganene. Du vil også få hår under armene og på bena.

Utflod:

  • En liten mengde klar eller hvitaktig væske begynner å komme ut av skjeden.
  • Du vil legge merke til det fordi du kan se noen små hvite (kremaktige) flekker i trusen.
  • Alle kvinner har utflod.
  • Utfloden bidrar til å forhindre at skjeden tørker ut og beskytter mot infeksjoner.
  • De fleste kvinner har mer utflod i midten av en syklus – som regel et par uker etter mensen. Det er på dette tidspunktet at eggløsningen finner sted.
  • Utflod som lukter ubehagelig, er tykt, er gulaktig eller mørkere, eller klør/svir: kan være tegn på en infeksjon. Snakk med moren din om det, og hvis det er tegn på infeksjon, må du kontakte lege og få det behandlet. Det er ikke noe å være redd for. Infeksjoner i underlivet er veldig vanlig og kan lett behandles.

Menstruasjon:

  • Den største forandringen som skjer med deg i puberteten er nok at du får mensen.
  • Ordet ”menstruasjon” stammer fra det latinske ordet for måned.
  • Naturlig del av alle kvinners liv.
  • Et tegn på at kroppen din er sunn og fungerer som den skal.
  • Den første mensen kan likevel komme som er overraskelse.
  • Det kommer en væske som inneholder blod ut av skjeden.
  • Det skjer med de fleste kvinner hver måned.
  • De fleste jenter får sin første mens i 10 – 16 – årsalderen.
  • Mensen begynner når kroppen din er klar.
  • Mensen varer noen dager – vanligvis mellom 3 og 7 dager.
  • I begynnelsen er ikke mensen særlig regelmessig. Etter den første mensen kan det faktisk gå 2 -3 måneder før den neste kommer. Det tar tid før kroppen kommer inn i en fast syklus – det kan ta 2 år eller mer.
  • En kvinne har gjennomsnittlig ca. 500 menstruasjoner i løpet av sin levetid. De stanser når man er rundt 50 år.
  • Som en tommelfingerregel: vil du få din første mens ca. 2 år etter at brystene dine har begynt å vokse, kort tid etter at du har begynt å få hår rundt kjønnsorganene, eller etter at du har begynt å få litt utflod.
  • Noen jenter føler nesten ikke noe ubehag under mensen. Andre kan få det vi kaller menstruasjonssmerter (smerter eller kramper i underlivet, vondt i ryggen eller smerter på innsiden av lårene).
  • Krampe i forbindelse med mensen skyldes at livmoren trekker seg sammen når den støter ut slimhinnen.
  • Du mister i gjennomsnittet ca. 80-85 ml væske i løpet av en menstruasjon, men det er bare ca. 35 ml av dette som er blod. Kroppen din inneholder uansett over 2500 ml blod.
  • Menstruasjonsvæske kan lukte når det kommer i kontakt med luft og bakterier vi har på huden.
  • Du kan bade når du har mensen.

Hvorfor har vi menstruasjon:

  • En kvinnes menstruasjonssyklus varer fra den første dagen i en menstruasjon til den første dagen i neste menstruasjon.
  • Menstruasjonssyklusen finner sted i det kvinnelige forplantningssystemet.
  • Jenter og kvinner har to eggstokker på størrelse med en mandel. Hver eggstokk inneholder tusenvis av egg. Når du kommer i puberteten, gir hormonet østrogen beskjed til en eggstokk om å frigjøre ett egg hver måned. Eggstokkene skifter på å frigjøre egg. Dette kalles eggløsning og skjer ca. to uker før mensen.
  • Eggene beveger seg ned gjennom egglederen til livmoren. Livmoren er på størrelse med en knyttneve. Hvis en manns sædcelle møter egget, kan det bli befruktet og bli til et foster. Det betyr at du er gravid.
  • Hver gang et egg frigjøres fra eggstokken, forbereder kroppen seg til å bli gravid. Selv om egget ikke møter en sædcelle, forbereder kroppen seg likevel på å ta seg av et foster.
  • To hormoner (kjemiske budbringere) som kalles progesteron og østrogen samarbeider slik at livmorslimhinnen utvikler seg til et mykt og svampet vev fylt med blodårer.
  • Hvis egget ikke blir befruktet, er slimhinnen unødvendig og det meste av den støtes ut av kroppen. Den forsvinner ut gjennom skjeden som en rød væske, som inneholder blod. Det er dette som er mensen.
  • Hele menstruasjonen starter på nytt.

Bind, tamponger, truseinnlegg:

  • Det finnes forskjellige produkter du kan bruke under menstruasjonen for å suge opp menstruasjonsvæsken, og i perioden mellom menstruasjoner for å suge opp utflod.
  • Bind: brukes utenpå kroppen og legges i trusen. De har en klebrig bakside som holder dem på plass. Bind finnes i forskjellige former og størrelser fordi alle jenter er forskjellige. Det finnes tykke bind, tynne bind, normale og ekstra lange bind, og bind med og uten vinger. I dag er tynne bind like effektive som tykke bind.
  • På dager og tidspunkter når det blør ekstra mye, er det best å velge et langt bind med vinger. (Disse vingene brettes rundt trusekanten og holder bindet på plass samtidig som de beskytter trusekanten).
  • Tamponger: brukes innvendig og føres inn i skjeden.
  • Truseinnlegg: laget av et tynt, sugende materiale og beskytter en liten del av trusen din. De holder deg ren og velstelt hver eneste dag. Truseinnlegg finnes i flere størrelser, fra small til large. Det finnes også truseinnlegg som er formet spesielt for stringtruser, og svarte truseinnlegg som matcher svart undertøy. Truseinnlegg er ikke beregnet på bruk når du har mensen, ettersom sugeevnen ikke er stor nok.
  • Det er opp til deg selv om du velger bind eller tamponger. Noen jenter foretrekker bind, andre tamponger, og noen liker å skifte mellom bind og tamponger.
  • Du kan ha bruk for ekstra beskyttelse om natten, ettersom du ligger og kanskje sover litt urolig, og fordi du ikke kan skifte bind like ofte som du gjør i løpet av dagen. Det finnes egne nattbind for å gi ekstra beskyttelse om natten.
  • Tips: Ha alltid et par bind og et par rene truser i vesken når det nærmer seg menstid. På den måten er du alltid på den sikre siden, også når mensen kommer litt tidligere enn forventet.
  • De første bindene ble solgt i slutten av 1890 – årene. De var først og fremst beregnet på dansere og skuespillerinner. Siden den gang har kvinner over hele verden brukt bind.
  • Hvor ofte du skifter bind avhenger av hvor kraftig blødning du har og hvilken type bind du bruker. Du må skifte bind jevnlig for å føle deg ren og velstelt. Du kan risikere å blø gjennom hvis du går for lenge mellom hver gang.
  • Husk: vask hendene før og etter at du skifter bind.
  • Når du er på toalettet, husk alltid å tørke deg forfra og bakover. Dermed unngår du å spre bakterier fra endetarmsåpning til skjeden og urinrørsåpningen, og risikere en infeksjon. Unngå kraftig parfymert såpe eller dusjgele – de kan irritere den sarte huden rundt skjeden og gjøre deg mer mottakelig for infeksjoner.
Gutter
  • Guttenes pubertet begynner normalt i 10 – til 17 – årsalderen.
  • Testosteron er hormonet som står bak størstedelen av forandringene.
  • De blir høyere.
  • Kroppen blir bredere (spesielt skuldrene og brystkassen).
  • De svetter mer.
  • Håret kan bli fetere.
  • Huden kan bli fetere og de kan få kviser.
  • De får hår under armene, på bena, rundt kjønnsorganene, i ansiktet og noen ganger også på brystet.
  • Stemmen blir dypere (selv om den kan være litt pipete i starten).
  • Penis og testikler blir større, og det begynner å produsere sæd.
  • Sæd er de mannlige kjønnscellene, på samme måte som eggene i kvinnens eggstokker er de kvinnelige. Hvis disse to cellene møtes inne i en kvinne, kan hun bli gravid.
  • Sæd ligner på rumpetroll og ser ut som et hode med en hale. De svømmer i en melkeaktig væske kalt sædveske.

Reisning:

Når en gutt blir seksuelt opphisset, eller noen ganger helt uten grunn, strømmer blodet ut i de mange små blodkarene i penis. Penis blir større, hard og står stivt ut fra kroppen. Dette kalles reisning eller ereksjon.

Utløsning:

Når en gutt har reisning, kan musklene i penis utvide seg og trekke seg sammen slik at sæden sprøytes ut gjennom urinrøret. Dette kalles utløsning.

Våte drømmer:

Noen ganger får gutter utløsning mens de sover, uten å merke det. Dette kalles våte drømmer eller nattlig utløsning. Det er helt normalt og skjer med alle gutter under puberteten

Testiklenes oppgave:

  • Den ene av testikkelens oppgaver er å produsere det mannlige kjønnshormonet testosteron. Hormonet overføres fra testiklene til blodet, som sørger for at det blir fraktet til alle cellene som det skal påvirke.
  • Resultatet er blant annet et dypere stemmeleie, muskelvekst, mannlig kroppsfasong, skjeggvekst og kjønnsbehåring.
  • Testiklenes andre oppgave er å lage sædceller. En testikkel lager minst 50 millioner sædceller daglig.
Berit Inger Anne
Helsesykepleier med fagansvar (send gjerne en sms)
Telefon 47 46 68 50
Inga
Helsesykepleier (send gjerne en sms)
Telefon 92 25 80 96